Samhandlingsreformen – en reform i tynn tråd?

Saksordfører for Samhandlingsreformen i Stortingets helse- og omsorgskomité, Jon Jæger Gåsvatn (FrP), sier at Samhandlingsreformen kan bli reversert om få år, dersom de borgerlige overtar regjeringsmakten. Både Høyre, FrP og KrF avviser hovedgrepet i reformen, nemlig kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser.

Helsereformen ble vedtatt i juni 2011. Den er meget omfattende og vil berøre mange pasientgrupper. Målene slik Regjeringen har presentert reformforslaget, er tosidig:

• Det fokuseres sterkt på å gi alle lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, og tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og størst mulig nærhet til brukeren ble vektlagt.
• Samtidig er reformen begrunnet med at den skulle være kostnadseffektiv.

Virkemidlene er disse:

• Overføring av ansvar til kommunene. Sykehusenes oppgaver skal innskrenkes og kommunehelsetjenesten skal overta pasientgrupper som skal forhindres fra innleggelse på sykehusene.
• Kommunene skal, gjennom nye betalingsordninger, stimuleres til å redusere antall sykehusinnleggelser. Det er vedtatt kommunal medfinansiering (20 %) av sykehusopphold for utvalgte pasientgrupper.

Det var representantene fra Ap, SV og Sp som sikret flertall for regjeringens reformopplegg, men de ble stående helt alene bak sentrale punkter i den omfattende reformen. Spesielt var opposisjonspartiene uenige i hovedgrepet om at kommunene skal betale 20 prosent av utgiftene ved medisinske innleggelser i sykehus.

FrP's Jon Jæger Gåsvatn tror den nye finansieringsordningen vil få kort levetid. "– Vi kommer til å få et stort byråkrati, der sykehus og kommuner sender regninger til hverandre. Hvis vi i tillegg bygger opp et kommunalt helsetilbud som ikke er godt nok, men bare forsinker innleggelser i sykehus, så har vi fått et dyrere helsevesen og langt dårligere behandlingsforløp for pasientene. Dagens tilstand er langt å foretrekke framfor det kaoset regjeringen nå lager", sier Frp-politikeren.

Eldreaksjonen har tidligere pekt på at vi er kritiske til flere sider ved reformen. Spesielt finner vi det lite sannsynlig at mer makt overført til kommunene skal kunne gi større likhet. Kommunal medfinansiering vil lett kunne føre til urimelig og usakelig forskjellsbehandling av enkelte pasientgrupper. Reformen legger opp til at syke og eldre skal få pleie i stedet for behandling.