Forskjeller så lenge kommunene får styre

En ny undersøkelse fra Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, viser at tilbudet i eldreomsorgen varierer mye fra sted til sted i Norge. En av forfatterne bak den nye rapporten, helseøkonom Terje P. Hagen, sier at forskjellene er større enn forskerne hadde trodd. Undersøkelsen viser at det er små kommuner i distriktene som har best dekningsgrad.

Det kommunale selvstyret. Stortinget har i stor grad overlatt ansvaret for eldreomsorgen til kommunene. Kommunehelsetjenesteloven med forskrifter er vage og i praksis er tilbudene og standarden på tjenestene overlatt kommunal prioritering og skjønn innenfor de ressurser kommunen rår over. Dette har gitt våre rikspolitikere muligheten til å diskriminere syke, pleie- og omsorgstrengende eldre uten at de selv stilles til ansvar. Det underlige i dette spillet er at kommunepolitikerne finner seg i å bli gjort til "Svarteper".

Noen reagerer. Kommunepolitiker i Moss Kommune, Siv H. Jacobsen, Ap, stiller følgende spørsmål i Kommunal Rapport den 5. mai 2011: "Kan vi virkelig leve med en skjevfordeling der bosted systematisk avgjør nivået på de kommunale tjenestene våre innbyggere mottar?"

Ulikhetene bekreftes av Statens helsetilsyn: I notatet "Oppfølging av tenestetilbodet til eldre" (11.11.2010) bekrefter Statens helsetilsyn at det er store forskjeller kommunene imellom, og at dette er i samsvar med hva en må regne med når en gir kommunene frihet til å organisere tjenestene slik de selv finner det hensiktsmessig.

Regjeringen diskriminerer: Både ved siste stortingsvalg og før kommune- og fylkestingsvalget 2011 fikk manglene i eldreomsorgen stor oppmerksomhet. Dramatiske skjebner var gjennom lengre tid blitt avslørt, men den sittende regjering tar fortsatt intet ansvar. På vegne av Regjeringen distanserer Helse- og omsorgsministeren seg fra problemet: "Kommunene har ansvaret", hevder hun. Dette er diskriminering av en svak gruppe.